Et budsjett for barnefamilier må tåle mer enn boliglån, strøm og mat. Det skal også romme støvler som plutselig er for små, en bursdagsinvitasjon på torsdag og betalingen for fotballcupen neste måned. Mange familier kjenner de faste regningene godt, men har mindre oversikt over alt som kommer mellom dem. Et brukbart familiebudsjett skiller derfor mellom penger som faktisk er ledige, og penger som er satt av til en senere regning. Det skillet betyr ofte mer enn hvor detaljert regnearket er.
Start familiebudsjettet med inntektene dere kan regne med
Ta utgangspunkt i det som normalt kommer inn på konto etter skatt. Bruttolønn er lite nyttig når regningene skal betales. Har dere to inntekter, fører dere dem hver for seg før dere summerer. Barnetrygd og andre faste utbetalinger kan tas med når dere vet hvilket beløp husholdningen faktisk mottar. Refusjoner, pengegaver og tilfeldige ekstrainntekter bør derimot ikke finansiere faste avtaler.
Ved skiftarbeid, provisjon eller varierende stillingsprosent bør budsjettet bygge på et forsiktig inntektsanslag. Se på flere vanlige måneder, ikke bare den siste lønnsslippen. En måned med mye overtid kan gi et misvisende bilde av hva familien har råd til resten av året. Fordel heller ekstrainntektene når de er utbetalt, for eksempel mellom buffer og kommende regninger.
Feriepenger og måneder med lavere skattetrekk trenger også en plan. Utbetalingen kan være større enn vanlig uten at familien har tilsvarende mer å bruke gjennom året. Sjekk dessuten hvilke datoer pengene kommer inn. Hvis boliglånet trekkes før den siste lønnen er på konto, trenger regningskontoen en fast reserve som dekker mellomrommet.
Skill faste avtaler fra utgifter som varierer
Boliglån, husleie, barnehage og forsikringer er enkle å finne i nettbanken. Likevel er ikke alle faste utgifter like forutsigbare. Strømregningen varierer med forbruk og pris, og et boliglån med flytende rente kan få et annet terminbeløp. Før derfor opp både et forventet månedsbeløp og en liten margin på poster som svinger. Bruk familiens egne regninger som grunnlag for marginen fremfor å velge et tilfeldig standardbeløp.
Gå også gjennom avtaler som betales sjeldnere enn månedlig. En forsikring med årlig betaling kan være lett å glemme i månedene mellom forfallene. Sett av en tolvdel av årsbeløpet hver måned. For en årlig regning på 6 000 kr betyr det 500 kr i månedlig avsetning. Kommer regningen om tre måneder og kontoen er tom, må dere sette av mer frem til forfall.
Se særlig etter overlappende abonnementer og tjenester som nesten ikke brukes. Et abonnement på 129 kr virker beskjedent alene, men koster 1 548 kr gjennom et helt år. Sjekk bindingstid og oppsigelsesfrist, og vurder om familien trenger samme tjeneste på flere kontoer. En oppsigelse gir først utslag i budsjettet når betalingen stopper.
Gi matbudsjettet plass til en vanlig travel uke
Matposten bør gjenspeile det dere faktisk handler, og dere må være enige om hva den omfatter. Bleier, vaskemiddel og toalettpapir havner ofte på samme kvittering som middagen. Hvis disse varene noen ganger regnes som mat og andre ganger som diverse, blir det vanskelig å sammenligne månedene. Velg én praksis og hold dere til den.
Bruk gjerne noen ukers faktiske kjøp som utgangspunkt før dere setter et mål. Skill deretter mellom planlagte dagligvarer, småhandling og mat på farten. Det er forskjell på å kjøpe inn til fem middager og å stikke innom butikken tre ekstra ganger fordi brød, melk eller pålegg mangler. Planlegg også en enkel middag til kvelden med sen henting og trening. Da tar budsjettet høyde for hvordan hverdagen faktisk ser ut.
Et månedsbeløp må fordeles på handleturene. Har dere for eksempel satt av 9 000 kr, tilsvarer det omtrent 2 080 kr per uke når årsbeløpet fordeles på 52 uker. Å dele månedsbeløpet på fire gir et høyere ukebeløp enn budsjettet tåler over tid. Hold gjerne igjen litt til de siste dagene i måneden, særlig når storhandelen faller tett opp mot neste lønning.
Lag en årskalender for barnas skiftende behov
Barnas utgifter følger sjelden en jevn månedsrytme. Skolestart, vinterklær, aktivitetsavgifter og bursdager kommer gjerne tett. Lag en enkel årskalender og marker månedene der dere vanligvis trenger ekstra penger. Bruk fjorårets kontoutskrifter som støtte, men juster for at barna vokser og kan begynne med andre aktiviteter. En førsteklassing og en tenåring har ikke samme utgiftsmønster. Budsjettoversikt
handler også om å fordele sesongutgiftene, slik at 6 000 kr til klær og utstyr blir en avsetning på 500 kr i måneden.
Gå gjennom klær og utstyr før hver sesong. Sjekk størrelser, tilstand og hva som kan brukes videre, før dere setter av penger til innkjøp. Skill mellom det som må kjøpes nå, og det som kan vente. Et par vintersko som ikke passer, haster mer enn en ekstra genser. Brukt utstyr kan være aktuelt, men vurder passform, slitasje og eventuelle sikkerhetskrav før kjøpet.
Regn også med kostnadene rundt fritidsaktivitetene. Medlemsavgiften er bare én del. Transport, cuper, mat underveis og nødvendig utstyr kan komme i tillegg. Be om betalingsplan og oversikt over forventede tilleggsutgifter før påmelding. Da kan dere vurdere kostnaden for hele sesongen, ikke bare beløpet i den første invitasjonen.
Fordel pengene i familiebudsjettet etter formål
Et budsjett blir enklere å følge når dere kan se hva pengene på konto er satt av til. En felles regningskonto kan dekke faste trekk, mens en brukskonto brukes til mat og andre løpende kjøp. Hold avsetninger til ferie, klær og årlige regninger atskilt fra penger som kan brukes denne uken. Dere trenger ikke mange kontoer, men fordelingen må være tydelig. Budsjett for barnefamilier bør dere derfor sette opp slik at både løpende forbruk og fremtidige regninger har sin egen plass.
Avtal faste overføringer rett etter lønnsutbetaling. Dersom inntektene er ulike, kan dere fordele fellesutgiftene forholdsmessig fremfor å betale halvparten hver. Har den ene 60 prosent av samlet nettoinntekt, kan 60 prosent av de avtalte fellesutgiftene være et utgangspunkt. Ta samtidig hensyn til omsorgsarbeid, redusert arbeidstid og andre forhold som påvirker familiens økonomi.
Begge voksne bør ha innsyn i regningene og forstå hvordan oppsettet fungerer. Sett gjerne av et personlig beløp som hver kan disponere uten å forklare småkjøp. Da slipper dere å diskutere hver kaffe eller hobbyutgift. For foreldre som bor hver for seg, bør budsjettet tydelig skille mellom egne kostnader, avtalte felleskjøp og eventuelle refusjoner. Før opp når refusjonen ventes, ikke bare at den er avtalt.
Hold bufferen atskilt fra planlagte sparepenger
En buffer skal dekke utgifter som dukker opp uten at dere vet når de kommer. En ødelagt vaskemaskin eller en uventet verkstedregning hører hjemme her. Jul, sommerferie og den årlige forsikringsbetalingen gjør ikke det. Disse utgiftene kommer tilbake, selv om beløpene varierer. Hvis alle sparepengene samles på én konto uten en tydelig fordeling, kan familien tro at bufferen er større enn den faktisk er.
Størrelsen bør tilpasses boligen, bilen, inntektenes stabilitet og hvor mange som er avhengige av dem. En familie som leier bolig og ikke har bil, kan møte andre ekstrakostnader enn en familie med enebolig og to biler. Start med et konkret delmål dere kan nå, og bygg videre derfra. Dere kan for eksempel sette av 500 kr i måneden frem til kontoen dekker en uforutsett utgift av den typen dere har hatt tidligere.
Har dere dyr kredittgjeld, må dere veie behovet for buffer mot nedbetaling. En liten tilgjengelig reserve kan hindre at neste nødvendige utgift må betales med kreditt. Samtidig koster rentebærende gjeld penger hver måned. Før opp renter, gebyrer og avdrag hver for seg, og noter minstebeløpet som må betales. Da ser dere både de løpende kostnadene og hvor mye selve gjelden synker.
Bruk månedsavslutningen til konkrete justeringer
Sett av litt tid hver måned til å sammenligne budsjettet med det faktiske forbruket. Se først etter årsaken til avvikene. En høy matpost kan skyldes flere gjester, prisendringer eller at husholdningsvarer ble kjøpt inn samlet. En lav transportpost kan bety at en regning ennå ikke har kommet. Finn forklaringen før dere endrer neste måneds rammer.
La penger som er satt av til senere, følge med inn i neste måned. Hvis klespotten har 800 kr igjen, skal beløpet normalt bli stående til neste innkjøp. Det er ikke automatisk et overskudd som kan brukes på restaurant. Et overforbruk trenger på sin side en konkret løsning. Dere kan redusere en annen fleksibel post, bruke penger som er satt av til formålet, eller endre planen for de neste månedene.
Se deretter seks til åtte uker frem i kalenderen. Kommer det en skoleavslutning, en langhelg eller en aktivitetsavgift før neste gjennomgang? Legg inn beløpet med forventet betalingsdato. Hvis regningen allerede har kommet, bruker dere det faktiske beløpet fremfor anslaget. Avtal hvem som følger opp manglende fakturaer, sier opp en ubrukt tjeneste eller overfører penger til neste sesongs utstyr.
